Hva skjer med strømprisen når «alle» skal kjøre elbil?

Den blir neppe lavere. Men med solceller på taket har du en forsikring mot dyrere elektrisitet.

Av PÅL NORDSETH / FILTER MEDIA

Nok en gang er det satt ny rekord for elbilsalg i Norge. I 2019 ble det solgt over 60 000 nye slike biler her til lands – over 40 prosent av det totale nybilmarkedet og en dobling i forhold til elbilsalget for bare to år siden.

Det er nå over 250 000 elbiler på veiene i Norge.

Ingen andre land kan foreløpig vise til den samme elbil-boomen som i Norge, men resten av Europa kommer etter.

Økt strømforbruk

Konsekvensen er økt strømbruk. Og isolert sett betyr økt etterspørsel etter strøm at prisen øker, såfremt produksjonen ikke øker minst like mye.

– På sikt er det forholdet mellom produksjon og forbruk som bestemmer hvor knapp energien er, sier seniorrådgiver Ellen Skaansar i energiavdelingen i NVE.

Solceller «binder» strømprisen

Har du et solcelle-anlegg på taket, er imidlertid prisen bundet så lenge anlegget varer. Når solcellene først er montert, produserer de elektrisitet til deg uten ekstra kostnad. En slik investering kan dermed sammenliknes med å binde renta på boliglånet.

Bortsett fra, selvsagt, at en bundet rente er høyere enn den flytende – mens kilowatt-prisen fra et solcelleanlegg, når prisen på selve anlegget er medregnet, sannsynligvis er lavere enn kilowatt-prisen du per i dag betaler til din strømleverandør.

Lavere enn gjennomsnittsprisen

Faktisk viser Otovos tall at våre kunder betaler cirka 70 øre per kilowatt-time. Det er nesten 40 prosent lavere enn den gjennomsnittlige strømprisen i fjerde kvartal i fjor – 112 øre per kilowatt-time, inkludert avgifter og nettleie.

«Alt» skal over på strøm

Dermed er et solcelleanlegg en investering i en romsligere økonomi i årene som kommer.

For elbil-boomen er bare en av flere årsaker til at etterspørselen etter elektrisitet kommer til å øke i framtida.

Også lastebiler, busser og ferger skal i de kommende tiåra over på eldrift for at Norge skal slippe ut mindre klimagasser. Da blir det mange batterier som skal stå til lading med jevne mellomrom.

Elektrifisering er en liten del av økningen

Likevel utgjør elektrifisering av bilismen bare en liten del av det økte strømforbruket NVE ser for seg i Norge fram til 2040. Økningen er mye større enn reduksjonen i strømbruk vi kan regne som følge av varmere klima.

Flere sektorer har satt seg fore å bli elektrifisert. Bygg- og anleggsbransjen, for eksempel. Alle landets betongbiler, bulldosere og gravemaskiner slipper ut store mengder klimagasser. Det må de slutte med for at Norge skal nå klimamålene vi har forpliktet oss til.

Olje- og gassproduksjonen

Ytterligere en sektor som kommer til å sluke mye strøm i framtidas Norge, er olje- og gassproduksjonen. Det kreves nemlig mye energi å pumpe fossilt brennstoff opp av havbunnen, og den skal helst komme fra strømnettet på land.

Økt aktivitet i metallindustrien og nye næringer, som kraftkrevende datasentere og hydrogenproduksjon, kan komme i tillegg.

Må investere i nettet

All denne strømbruken øker etterspørselen og dermed strømprisen. Men den er også en del av årsaken til at vi nordmenn må regne med å betale mer for nettleien – den tredje komponenten på strømregninga etter strøm og avgifter.

– Det har vært, og vil i flere år fremover bli gjort store investeringer i kraftnettet i Norge, sier Skaansar i NVE.

Flere årsaker

– Det er det flere årsaker til. Det er på tide å re-investere i nett som har stått lenge og det må gjøres plass til mer uregulerbar kraft, som vi får mer av i Norge og Sverige. I tillegg er vi blitt nærmere tilknyttet strømnettet i England og på kontinentet, og må derfor ha en infrastruktur som tåler å ta imot utveksling fra disse landene, sier hun.

I hvilken grad den regninga skal fordeles etter hvor stor mye strøm du kjøper via det offentlige strømnettet, er noe av det aktørene i kraftbransjen krangler om i disse dager.

Men alt i alt er det flere forhold som trekker strømprisen oppover. Det er riktignok forhold som trekker prisen den andre veien også.

Norge er knyttet til kraftmarkedene i Sverige, Danmark, Finland og Nederland gjennom kabler som gjør at strømmen flommer både inn og ut, alt etter hva det er behov for fra time til time. Nye kabler er på vei – både til Storbritannia og Tyskland.

Det tjener samfunnet godt på i det lange løp, men det gjør også at strømprisen her i Norge blir påvirket av tilbudet og etterspørselen i andre land. Er strømmen billig i Europa, drar det prisen nedover i Norge.

Ekspertene tror på moderat prisstigning i det lange løp

– Det kan godt være at strømprisen i Tyskland går ned og gir oss tilgang på billig elektrisitet derfra. For hvis du tror på at vi klarer det grønne skiftet betyr det fornybare energikilder som ikke har brenselskostnad. Det tilsier at denne strømmen ikke skal bli så dyr, sier Skaansar.

I den grad ekspertene kan sies å enes om noe, er det at strømprisen i snitt vil holde seg noenlunde på dagens nivå de neste ti åra – for deretter å stige noe.

Det ifølge kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting Group (i likhet med Skaansar i NVE har han ingen interesser i Otovo eller salg av solcellepaneler, og stiller seg heller ikke bak noen anbefaling av Otovos produkter ved å bidra til denne artikkelen).

– Vi ser for oss en tiårsperiode med ganske balansert utvikling i markedet. Både forbruket og eksporten av strøm til Europa vil stige, men vi får også økt produksjonskapasitet på grunn av økte investeringer i vindkraft, særlig i Sverige, sier Rennesund.

– Det tilsier en pris omtrent som snittet for 2018, altså 40 øre per kilowatt-time med dagens kroneverdi. Etter det venter vi en prisoppgang. Ikke veldig kraftig, men opp mot 50 euro per megawatt-time. Årsaken er kort fortalt tettere tilknytning til kontinentet og dyrere utslippskvoter for CO2, sier han.

Produserer man strøm fra fossile energikilder i Europa må man nemlig kjøpe myndighetenes tillatelse til å slippe ut den klimaskadelige CO2-gassen i atmosfæren. Utslippskvotene går i praksis til de som er villige til å betale mest for dem.

Når myndighetene i tråd med ambisjonene for det grønne skiftet utsteder færre og færre slike utslippskvoter, blir de dyrere – og øker med det kostnaden på å produsere fossil energi.

Fornybar-prisen blir taket

I tillegg til dyrere CO2-utslipp og høyere forbruk kommer det faktum at mange kraftverk i Europa begynner å dra på alderen og må oppgraderes eller skiftes ut i tiårene vi har foran oss.

Kjernekraftverkene i Sverige og Finland, for eksempel, når sin forventede levealder rundt 2040 og vil da bli faset ut.

Samtidig investeres det heldigvis stort i fornybar kraft over hele kontinentet.

– Det som er viktigst for den langsiktige utviklingen etter 2030 er hva det koster å investere i ny fornybar kraft, og da særlig vindkraft, sier Marius Rennesund.

– Det setter et slags tak på kraftprisene: Med mindre det legges politiske hindre i veien er det på lang sikt vanskelig å tenke seg en kraftpris over det det koster å investere i ny kapasitet, sier han.

• Det er mange grunner til å investere i et solcellepanel til taket – ett av dem er at anlegget betaler seg selv gjennom strømmen det produserer.
• Bruker du ikke denne strømmen selv, selges den automatisk til andre forbrukere i kraftnettet.
• Jo høyere strømprisen er, jo fortere vil solcellepanelet tjene inn sin egen kostnad. Deretter vil det generere profitt til deg som huseier – resten av sin levetid.
• Et solcelleanlegg fra Otovo kan du regne med vil vare i rundt 40 år.
• Tast inn adressen din her for å finne ut hvilket potensiale DITT hustak har for strømproduksjon!