Miniguide for batteri-lønnsomhet
Batterier blir stadig billigere, og dermed stiller stadig flere seg spørsmålet om når det vil lønne seg å kjøpe batteri til hjemmet.
Hvordan tjener batteriet penger for deg?
Det første man må forstå er hva batteriet gjør. Det flytter strømforbruket fra dyr til billig strømpris. Du trekker strøm fra nettet når strøm er billig, og bruker batteriet når strømmen er dyr. Men batteriet kan bare flytte små mengder strøm, og skal utnytte prisforskjeller på en vare som er nokså billig: Batteriet trenger å gjøre dette hyppig for å betale seg tilbake.
Et batteri som for eksempel Teslas Powerwall 2 har en lagringskapasitet på 13,5 kilowattimer, som med dagens strømpris tilsvarer en strømverdi på 82 øre ganger 13,5 kilowattimer = 11,1 kroner. Batteriet lagrer altså en drøy tier til enhver tid. Så selv om strømmen skulle koste det dobbelte senere i vinter, vil du bare innkassere en ny tier i gevinst ved å flytte dagens billige strøm til i vinter.
Den vanlige misoppfatningen om at batteriet er egnet til å flytte strøm fra billige sommervilkår til det dyre vinterforbruket stemmer altså ikke. Å tjene en tier på å lagre i et halvt år er langt fra nok til å betale tilbake en investering på over 50.000 kroner.
Skal batteriet være lønnsomt må det ha hyppige inn- og utladinger, og prisforskjellene må være størst mulig innenfor hver lade-/utladingssyklus.
Variasjon i strømpris
Så batteriet flytter strøm for å utnytte strømprisforskjeller gjennom døgnet, mellom dyr dagstrøm når alle skal lade biler og lage mat, og billig nattstrøm når de fleste elektriske apparater er skrudd av. Hvor store er de prisforskjellene for tiden?
Svaret er at det for de fleste av oss som forbrukere er null prisforskjell fra time til time og fra dag til dag. Årsaken er at man tradisjonelt har meldt inn strømforbruket månedlig eller kvartalsvis, og det ikke har vært mulig for strømselskapet å avgjøre om en kilowattime er blitt brukt i oktober eller desember, selv om prisene på strømbørsen kan ha variert mye i mellomtiden. Så derfor har du bare fått en sjablongmessig stipulering av når du brukte strømmen, som kan ha hatt lite med virkelighetens forbruk å gjøre, og du sparer ingenting for deg selv ved å flytte forbruk fra dyr ettermiddag til billig natt.
Men dette endrer seg nå når alle i Norge i løpet av de kommende månedene får digitale strømmålere. Da kommer prissvingningene på strømbørsen også til å nå oss. Og da begynner det å bli interessant med batterier.
Et stykke unna fortsatt
Batterier blir stadig billigere. Grafen under fra Bloomberg New Energy Finance viser prisfallet på lagring av en kilowattime de siste fem årene, som har falt med 80% i løpet av den tiden. Og prisfallet fortsetter.
Regnestykket for batterier kan enkelt fremstilles som:
Lagret mengde x Antall ladesykluser x Verdi på lagringen - Investeringen = Avkastning
Lagret energimengde er for et Tesla-batteri 13,5 kilowattimer. Antall ladesykluser oppgis fra produsent å være 1500 før batteriet må forventes å være brukt opp. Investeringen for et Tesla-batteri er 57.000 kroner.
Så kommer verdien på lagringen. Med prisvariasjonene innenfor en dag den siste måneden (april-mai) er prisforskjellen 17 øre. Dette er ikke nok til å regne hjem batteriet, og som dette regnestykket viser klarer man bare å hente hjem 7000 kroner av investeringen på 57.000 kroner, slik at forbrukeren får et tap på 50.000 kroner.
Bedre for solcelleeiere
For en solcelleeier er imidlertid regnestykket bedre, fordi strømmen som produseres på taket har null marginalkostnad. I tillegg erstatter den en kilowattime man ellers ville måttet kjøpe fra nettet og betalt nettleie for, og som ville vært belagt med elavgift og moms. For solcelleiere er verdien av strøm kjøpt fra nettet og brukt selv 52 øre. Og da er batteriet tettere på å være lønnsomt.
Hvis man i tillegg tar med de kommende økningene i nettleie blir forskjellen 73 øre. Og med økte elavgifter (historisk stigning fra 6 øre i 2010 til 16 øre i 2016 fortsetter) er vi på 78 øre. Med disse forutsetningene er batterier lønnsomme i 2021.
Men så er det en ting til som skjer, og det er at vi får vesentlig økt volatilitet i prisdannelsen. De andre landene i Europa opplever i dag enkelte dager og timer at strømprisen hopper i været. Se eksempel under fra Storbritannia 3. november:
Kilde: Limejump
Spørsmålet for en batterieier er hvor ofte man får slike 10-doblinger av prisen (her er prisen 9 kr/kWh). Hvis vi regner 5 dager i året der prishoppene er på 6,6 kroner, vil snittverdien av lagring være 88 øre, og man kan regne hjem et batteri i 2020.
Hva hvis?
Så det betyr at vi ikke trenger å tenke på batterier før om tre år?
Ikke nødvendigvis. Regnestykket over gjaldt det nokså dyre Tesla-batteriet, og forutsetningene var forholdsvis konservative.
I tabellen under har vi lekt oss med litt mer aggressive forutsetninger:
- Batterier som koster 30.000 kroner for 13,5 kWh lagring - og som faller i pris slik tidligere Tesla-direktør, nå startup-investor Peter Carlsson forutser i dette intervjuet.
- Samme årlige prisfall på batterier.
- 45 prosent økning i den volumbaserte nettleien.
- Introduksjon av nye tariffer eller avgifter på 25 øre (effekttariff f.eks).
- Hyppigere prisvariasjoner og flere små utladinger per dag, f.eks 10 hendelser i året med 6,6 kroner i prisforskjell og 120 hendelse i året med 2,5 kroner i prisforskjell.
Her ser vi at vi vil ha lønnsomhet allerede i år dersom alle forutsetningene slår til, og lønnsomhet i 2018 også når bare forutsetningen om ny nettleie inntreffer.
Skal man være veldig finansiell kan man også tenke at muligheten for å lagre representerer en forsikring mot høye priser, som også har en verdi. Det kommer i så fall i tillegg til disse tallene, og vil være et større beløp jo mer usikker man anslår el-fremtiden å være (forsikring er mer verdt jo mer volatil, uforutsigbar og jo større ekstremutslag som kan inntreffe).
Andre batterier
Det man i tillegg skal vurdere er om man kan bruke andre ting i huset som batteri. Elbiler og varmtvannstanker kan gjøre nytten som energilagre uten investeringen i et ekstra batteri. Hva som må til av investeringer i sensorer, software og styringsenheter for å gjøre det til en realitet er imidlertid en helt annen bloggpost - det får vi komme tilbake til.
Konklusjon?
Batterier begynner å bli interessante. Fabrikanter som Nissan og Sonnen har lært av Tesla når det gjelder design, og har i utgangspunktet like gode forutsetninger for å lede an på ytelse og pris.
Også BMW, Daimler og andre bilprodusenter som satser på el vil etterhvert komme med hjemmebatterier. Dette gir håp om raske fremskritt på både brukervennlighet, pris og installasjonseffektivitet.
I tillegg kommer batteri-startups som britiske Moixa og andre hakk i hæl med billige batterier kombinert med strømstyringssoftware som kan være veldig interessant.
Solcelle-husholdninger og el-bileiere
Vår vurdering er at batterier allerede i dag ser ut til å kunne være en nyttig tilleggsinstallasjon for elbileiere og solcelle-husholdninger. Denne gruppen vil treffe på lønnsomhet først. Også de som bygger nye hus bør sette av plass i boder eller tekniske rom til batterier og invertere for solceller, om de ikke allerede nå tar investeringen.
De som er interessert i å få batteritilbud fra Otovo fremover kan sette seg på denne listen.
Fremtiden er lys. Sollys.
Mer informasjon om leverandører
Tesla: Californisk produsent som er ledende på elbilteknologi. Forholdsvis dyre batterier og forventet lang leveringstid. Modulære batterier som kan bygges i pakker fra 13,5 kWh og oppover. Les mer på tesla.com.
Sonnen: Tysk produsent som er kjent for god kvalitet og med batterier som kommer med selvlærende software for å utnytte prissvingninger i nettet. Modulære batterier som kan bygges sammen i pakker med batterier på 4 kWh. Les mer på sonnenbatterie.de.
Nissan: Japansk produsent med stort volum av populære elbiler, som den gjenbruker batterier fra og dermed oppnår bedre bærekraft og potensielt bedre batteripriser etterhvert. Startprisen er forholdsvis høy. Les mer på nissan.no.
Moixa: Britisk batteri- og smartgrid-startup med billige små batterier (2-3 kWh). Les mer på moixa.com.