Slik skal solkraft skaleres
Skal solceller skaleres til noe mer enn en sær nisjeteknologi i Norge, må vi unngå mesteparten av kostnadene amerikanske solenergiselskaper tillater seg. Klarer vi det, kan Norge avstedkomme ultra-lavkost solfirmaer som vil kunne konkurrere aggressivt utenlands.
Norge er overflatisk sett et av de dårligste landene for solenergi. Vi har hatt lave strømpriser i spotmarkedet de siste årene takket være milde vintre og tilstrekkelig nedbør, prisene varierer lite fordi vi har velfylte vannmagasiner og solen skinner kun om sommeren. I tillegg er arbeidskraft dyrt her, vi bor spredt og alle husene er forskjellige, noe som gjør at monteringskostnadene per hus blir høyere enn i tette, homogene nabolag i USA.
Derfor er det kanskje ikke så rart at det kun var 300 hus med solceller i Norge ved inngangen til 2016.
Glem du er grønn
Ved inngangen til 2017 er imidlertid det tallet nærmest tredoblet, ikke minst fordi vi i Otovo har solgt like mange solcelleanlegg som det fantes i landet siden vi startet i februar – en egenhendig dobling av markedet. Hva må til om vi vil gjøre det tallet mye, mye større? Hva skal til for å ha 1.000.000 solcelle-husstander i Skandinavia, Baltikum og Polen?
Vi tror de fleste erkjenner at vi må ta grønne valg for å redde planeten. Samtidig tror vi ikke mange kommer til å kjøpe elbil, solceller eller smarthjem fordi de MÅ. Vi tror at en grønn bedrift lykkes best dersom den glemmer at den er grønn.
For folk vil ha produkter som er enkle, morsomme og kule å kjøpe. De må funke. Og det viktigste som må funke er prisen.
Da må en rekke kostnader fjernes fra verdikjeden, og det må bygges en annen type solcelleselskap enn det vi kjenner fra USA. Vi kan ikke rote bort tiden i manuelle prosesser, men må la data gjøre jobben.
Ulempene forsvinner
For heldigvis er det en rekke ting som gjør denne regionen attraktiv for solenergi. Og de svakhetene vi har hatt er i ferd med å forsvinne.
La oss begynne med svakhetene.
Sol: Den første man kan kritisere Nord-Europa for, er å ha få soltimer. Men soltimer er det faktisk nok av. Det er omtrent dobbelt så mye sol i Mojave-ørkenen i California som det er i Larvik. Samtidig er prisene på solceller nå en fjerdedel av det de var da de amerikanske solenergigigantene SunRun og Tesla-SolarCity startet for ti år siden. Så den implisitte kostnaden per kilowattime produsert solstrøm er halvparten av det den var da. Godt er det – da trenger vi bare å være halvparten så smarte som Elon Musk…
Utstyr: Det neste problemet er prisen på utstyr. Solcellepanelene blir billigere og billigere, men det har ikke kommet norske forbrukere til gode fordi vi har hatt så liten etterspørsel at det ikke blir tilstrekkelig volum til at prisene på paneler faller her. Det endret seg i fjor, da minst tre norske solcelleselskaper tok inn en megawatt med paneler, tilsvarende om lag 10 containere fulle med paneler. Dermed er også våre nordlige adresser ”open for business” i det globale solcellemarkedet.
Spesielle fordeler
Så til fordelene: En av våre skjulte skatter her i Skandinavia er at vi har strukturerte og tilgjengelige bygningsdata som gjør det mulig å digitalt prosjektere solcelleanlegg på tak til null marginalkostnad.
For et de store solenergiselskapene i USA utgjør salgs- og prosjekteringskostnadene med et solcelleprosjekt gjerne 15-25 prosent av anleggsverdien. Selv for små solcelleaktører er de gjerne over 13 prosent. Årsaken til det er delvis et konkurransepreget marked, men først og fremst skyldes det ineffektiv bruk av folk både i prosessen med å finne og vinne kunder og i prosessen med å planlegge solcelleanleggene.
Prosjekterer solcelleanlegget elektronisk
Disse dyre leddene kan vi sløyfe i Norge. Vi skaper presise modeller av alle bygninger og beregner solinnstråling på alle flater. Ved hjelp av egenutviklede algoritmer prøvd ut på titusener av tak digitalt og hundrevis i virkeligheten, prosjekterer vi deretter solcelleanlegget elektronisk på den beste takflaten. Slik sparer vi årsverk i prosjekteringen av anleggene.
I tillegg gjør denne metoden det mulig å kun selge solceller til husene med de beste takene, og det gjør det mulig å kutte kostnader i verdikjeden fra markedsføring til installasjon.
Konkurrerer på pris
Vi tror dette er et grunnlag for å konkurrere ultra-aggressivt på pris i andre land enn Norge: Lager man en virksomhet som kan lykkes med solenergi der forholdene er vanskeligst står man uhyre sterkt der de er lette.
Fremtiden er digital
Årsaken til at vi ville løfte frem dette eksempelet fra egen bedrift er at det illustrerer et bredere fenomen: At også den grønne omstillingen kommer til å være drevet av digitale krefter.
For Otovo lager ikke solceller, lagrer ikke solceller og monterer ikke solceller. Vi bruker programvare for å få solceller opp på mange tak, fordi programvare er det eneste man kan støtte seg på om man skal skalere så fort som det grønne skiftet krever at de grønne bransjene gjør.
Av Simen F. Jørgensen og Andreas Thorsheim. De er henholdsvis produktdirektør og adm. direktør i Otovo.
Denne artikkelen ble først publisert på nettstedet Sysla Grønn 14. mars 2017.