Mer Onkel Skrue i fornybar energi

Når vi nå skal skape incentivene for grønt gründerskap, ser Norge ut til å videreføre en århundrelang praksis som råvarenasjon i tjeneste for andre.

Denne våren planlegges et av Norges største fornybarprosjekter siden utbyggingen av vannkraften. Det heter Fornybar AS og er et fond med 20 milliarder i forvaltningskapital. Det tilsvarer markedsverdien til et topp 15-selskap på Oslo Børs og er ti ganger mer enn Statoils fornybarfond. Det er en big deal.

Debatten om fondet, nylig illustrert ved et oppslag i Stavanger Aftenblad med tittelen ”Bykamp om prestisjefond”, dreier seg om hvor fondet skal plasseres. Det kan bli Bergen, som er best på finans, Trondheim som er best på teknologi, eller Stavanger, som det er mest synd på.

Det som får mindre oppmerksomhet er hva fondet skal gjøre og hvordan det skal gjøre det. Dermed ligger vi an til å gjenta feilene vi til stadighet gjør som innovasjonsnasjon.

Norges største utfordring akkurat nå er omstillingen av samfunnet fra en ekstrem avhengighet av oljebransjen. Klodens største problem er å stagge de menneskeskapte klimaødeleggelsene. Fornybar AS har som ambisjon å bidra til å løse begge deler. Da er det av avgjørende betydning å sørge for at Fornybar AS setter kreftene inn der de virker mest.

Og da leter vi altså ikke primært etter en by i Norge, men et sted i nye næringers livssyklus.

Grønne gründere

I ”The Importance of Young Firms in Economic Growth” slår J. Wiens og C. Jackson fast at all jobbveksten i USA de siste 25 årene kommer fra selskaper som er under fem år gamle. En fersk OECD-rapport finner at Norge i perioden 2002–07 fikk 248.000 nye arbeidsplasser fra ferske bedrifter, mens selskaper som er eldre enn 5 år tapte 181.000 jobber.

Alt tyder på at dette mønsteret vil være enda sterkere i et Norge med oljenedtur og digital omstilling.

Vanskelige tenår

Som gründer i fornybarteknologi ser jeg daglig hvordan det norske stønadsapparatet virker. Hvis man skal sammenligne det offentlige virkemiddelapparatet med foreldre og nye næringer med barn som skal oppdras, kan man si at Forskningsrådet bistår med unnfangelsen, Innovasjon Norge med barndommen og det statlige fondet Argentum med etableringsfasen.

Det er magert med virkningsfulle og ubyråkratiske hjelpetiltak i de vanskelige tenårene, der de gode planene fra barndommen skal brynes på virkeligheten.

Etter Petter Smart

Med det som utgangspunkt bør Fornybar AS adressere nettopp overgangen fra oppfinnelse til kommersialisering og internasjonalisering. Del av fondet bør følgelig ha et venturekapital-mandat, der det bidrar til å løfte de investeringene Forskningsfondet har gjort i ideer og Innovasjon Norge har gjort i gründere til å bygge større, mer ambisiøse selskaper.

Det er et tomrom i norsk politikk for å støtte fornybar mellom der Petter Smart-fasen slutter og der Onkel Skrue-fasen med privat kapital overtar. Fornybar AS kan tette det gapet.

Infrastruktur-oppfølging

I tillegg bør fondet ha et infrastruktur-mandat, der det går inn med finansiering i utbyggingen av det som vil danne plattformen for fremtidens energisystem: Ladestasjoner, solpaneler, smart strømnett, lokale batterisystemer og lignende. Fondet bør ikke lede an i disse prosjektene, men følge med der private investorer fører an, for å unngå overinvesteringer i politisk populære, men forretningsmessig blindveipregede storprosjekter. Det ville være grønn gambling i statlig regi — neppe noen suksess for konkurransedyktige konsepter.

Infrastruktur-mandatet er en forsikring om at de prosjektene som har nådd en stor sannsynlighet for å gjennomføres med suksess, og fortsatt krever mye kapital, blir realisert. Det er der de virkelig store pengestrømmene, og de virkelig store selskapene vil bli etablert.

Formålet med disse to delmandatene er å styrke Norges evne til å løfte de beste grønne bedriftene og de sterkeste fremtidige næringene opp til internasjonalt nivå. Hvis ikke står vi i fare for å kun satse i forskningsfasen, og det tilsvarer råvare-utvinnelse, når hoveddelen av verdiskapningen foregår i senere faser av nye teknologiers liv — foredlingen i møte med markedet.

La oss få det på plass før vi diskuterer hvor fondet skal ligge.

Denne kronikken sto opprinnelig på trykk i Aftenposten 13. mars 2016. Les den originale versjonen her.